I år var femte året Harlem og Eftang gjorde Eidfjord Tour. Første året var det Eftang som ville trene litt før Norseman og tok kontakt med Harlem dagen før avreise. Harlem snudde seg rundt og ble med på dette fantastiske opplegget. Så har det gått en del år og det har blitt syklet en del mil tur – retur Eidfjord. I år var fire stk Light Flight så heldige å få invitasjon til dette opplegget. Doc måtte stå av pga jobb. Dir, O2 og Klatremus stilte på ulike steder til avreise kl 0700 fredag morgen. Klatremus varmet opp med 45 min lett sykling til jobb for å sitte på med Harlem. Kl 10.00 la 11 stk glade og gale menn ut på tur. Vi hadde kjørt et stykke opp i Austbygde da turen ikke ville bli avsluttet i Eidfjord, men i Ulvik, 3 mil videre fra Eidfjord.
Det var lagt inn tre bakkespurter og to flate spurter. Første fjell ble oppvarming, mens neste fjell hadde kamp om polkatrøya. O2 rørte litt på beina tidlig i stigningen og fikk en liten luke, den ble gradvis tettet og jeg rørte så litt på beina uten å dra 100% til. Det ble en luke og i motvinden så jeg mitt snitt til å dra til da luken var blitt så stor at jeg så at den ble tung å tette. Dro i land første spurt etter ca 15 min med drøyt høy puls. På Kikut var neste spurt, der var det en flate på toppen og vi var fire som lå samlet til det var igjen noen hundre meter. Da er det bare O2 jeg klarer å spurtslå 🙂
På Geilo ble det en matstopp og bunkring før motvinden over Hardangervidda ventet. Den første spurten der to jeg med meg da motvind og en del bakker talte til min favør. Stakk tidlig og hadde trøkk nok til å holde unna. På Dyranut ble jeg nr 2 i spurten. Ned til Eidfjord hadde vi så mye motvind at vi måtte tråkke nedover selv med 1300 meter fall. Vi tok en kaffe i Eidfjord før siste tre mil til Ulsvik gikk med tur over Hardangerbrua og innover den vakre fjorden.
Tror de fleste hadde tenkt noen timer på middagen som ventet på hotellet. Det var god steming og både mat, brunt og rødt smakte godt. Vi fikk med oss høytdilig trøyeseremoni på et møterom. Kvelden ble avsluttet med disko med et herlig Rumensk par som spilte våre ønsker (vi var de eneste på disco utenom en lokal kvinne som konstant la ut bilder av oss på facebook). O2 og Bergesen avsluttet kvelden med et nattbad hvor den samme kvinnen fortsatte sin foto/facebook jobb med nærbilder av badene herrer på 40+).
Det ble en herlig retur. Medvind og vakker natur. På Dyranut snødde det litt, men over Hardangervidda klarnet det opp og vi blåste over i fin fart. Ned fra Imingfjell gikk det svært fort. Tett opp mot 90 Km/t med telehiv er spennende 🙂
Fasiten var 2 x 19 mil og nye bekjentskap med bra folk. Herlig tur!
Light Flight 
Ja dette var en utrolig opplevelse. Det å sykle gjennom Norges råeste natur i flott vær med Hardangervidda, Vøringsfossen, Eidsfjord, Hardangerbroa og ikke minst Ulvik som kun flommer over av en enslig kvinne på bar og rumenske polkaartister som spiller «I just call to say I love you» uten å blunke på oppfordring fra en av deltakerne. Turen bort var nok den som smalt mest i sikringsboksen med 4 innlagte spurter. Jeg vil ikke kalle det spurter, da råkjøret før hver spurt begynte opptil 7 km. før målstreken. Og det som var mest spennende var at ingen visste hvor målstreken var før følgebilen stod og markerte det. Klatremus var i en særklasse. Han er så rå om dagen at vi andre så ut som puslinger. Jeg visse at jeg ikke hadde mulighet til mange poeng, men måtte være med likevel og hang fint med i helt til de store gutta tråkket til på slutten de gangene Klatremus ikke gikk solo i motvinden. Helt rått! Det råeste var nok på slutten da Klatremus fant ut at han skulle dytte de svakeste opp Imingfjell. Mens vi andre hadde mer enn nok med å komme oss opp fjellet kjørte Klatremus skytteltrafikk opp og ned og dyttet opp de svakeste, mens smilet hans nesten gikk rundt. Da hadde han mer eller mindre dratt hele bølingen over Hardangervidda.
Vi fant vel ut underveis at av de 11 som var med hadde 5 vært med på Norseman en eller flere ganger og en som har syklet Trondheim-Oslo 17 ganger samt at resten har hatt andre ekstreme ekspedisjoner. Jeg føler at mine 28 starter i et Birken arrangement og 2 transalp ikke engang er verdt å nevne i denne forsamlingen. Det sier litt om nivået på gjengen som var på tur. Det er ikke tverrsnittet av Norges 45-50 åringer for å si det mildt.
Takk til Harlem og Eftang for invitasjonen og takk for følge til mange nye og gamle bekjentskaper. En spesiell takk til vår følgebil som gjorde en fantastisk jobb. En herlig positiv gjeng å være på tur med. Dersom jeg blir funnet verdig og kvalifisert, blir jeg gjerne med til neste år.
Hei alle. Mange som har lyst til å prøve denne øvelsen, høres ut som en herlig tur.
Gode oppsummeringer, Klatremus og Dir!
Vi bor i et flott land som er verdt å nyte deler av på sykkelsetet. Selv om jeg allerede hadde syklet store deler av returen tidligere, er det noe annet når man kan nyte det med lav puls og bra folk i følge.
Nå skal det vel sies at ikke pulsen var i sone 1 hele veien. Med innlagte spurter etter samme modell som LightFlight Siggerudsprinten, gikk det greit å bygge seg opp et godt lager av melkesyre, selv for oss som var fullt klar over at det ikke stod vårt navn på noen av trøyene.
Et slikt lager kommer jo ofte godt med i vår søken etter karakterbyggende aktiviteter – så også denne gangen… (rent uoffisielt var jeg ekstremt glad for medvind over Imingfjell. Motvind og regn på det tidspunktet tror jeg kunne blitt for drøy kost – offisielt skulle jeg gjerne syklet helt hjem uansett vær hvis jeg bare ikke ventet gjester lørdag kveld).
Uansett – stor takk til Harlem og Eftang for et fantastisk bra opplegg!
Samtidig – uten resten av følget ville turen manglet den viktigste dimensjonen – kombinasjonen av rå utfordringer i flott natur er super. Men hvis det i tillegg gjøres sammen med bra folk, blir det uslåelig!
Krysser fingre og tær for at jeg er på den lista neste år også 🙂
Ser ut som en fantastisk tur!
Her er det tilbake til lange dager på jobb etter late dager i Spania. Skogmus ble strandløve, men jeg fikk meg et par soloturer på beina i de spanske fjellene. Rett opp og rett ned igjen. Jaga ut junior som selskap den siste dagen, da Skogmus forble strandløve… Prøvde meg som svømmer med en halvtimes økt i bassenget. Glad jeg ikke drukna.
Ser kult ut dette. Gleder meg til 23.august. http://bergenck.no/ritt/voss-geilo/
305 overså min ene økt på beina, mens han irriterte seg over alle idiotene på to hjul som har begynt å gå på ski 😉 Fikk en del timer i sone 1 med barnevogn og søskenbrett og løpe etter to små apekatter.
Jeg bare tegnet og forklarte enkle økonomiske sammenhenger for Skogmus: Når folk av typen: kommer inn i butikken og «skal ha den dyreste sykkelen dere har» også finner ut at de vil gå på ski, så dobler butikken prisen på et par ski fortere enn kunden klarer å si cera F, noe de jo selvfølgelig også skal ha, til fem ganger prisen, ferdig pålagt. Prisen på et par gode ski til veiledende er doblet de siste fem årene. Det irriterer når jeg tenker på det, men jeg tenker ikke så mye på langrenn på denne tida av året. Heldigvis. 🙂
Klatremus (i gult, men det burde vel strengt tatt vært polka dot?) lever opp til aliaset sitt. Høres ut som en fantastisk ekspedisjon for alle deltagere..
🙂 Jeg kom på 2. plass på polkatrøya da det ble spurt mot slutten på to av disse. Tok poengtrøya med to seiere, men den gikk til nr 2 da mine 3 førsteplasser kvalifiserte til gul trøye.
Klatremus gjorde rent bord og tok nesten alt som kunne tas. Vi andre satt ribbet tilbake med lavt selvbilde og stive bein. Klatremus kledde til og med av seg på dansgulvet og tok på seg gul trøye til stor glede for hun som satt i baren og dokumenterte alt vi gjorde med telefonen. Det var ikke et smil om munnen på de rumenske polkamusikantene når Klatremus flekset bicepsen.
For en reise, gratulerer med gjennomførte 19×2! Ser levende for meg at du våkner til liv i kampen om trøyer Klatremus, herlig og til lykke med den gjeveste trøya! Godt å høre at dere alle er like hele, selv etter bading og tur på dansegulvet 🙂
Bra jobba!!