Du leser ofte om terningkast-vurderinger av filmer, restauranter eller teateroppsetninger. Men har du lest noen terningkast-vurderinger av skiløyper? Ikke det? Her kommer det en:
Som kjent så har dette forumet to velrennomerte løypekjørere. Begge har Skiforeningen og lokalt idrettslag i ryggen. Begge er dyktige i vervet, og legger opp til høy kvalitet. Som “kunde” (og medlem av Skiforeningen) tenkte jeg det kunne være greitt å gi en tilbakemelding. Derfor ble lørdagsturen lagt inn i Sørmarka mot Gaupestein for å vurdere de ulike løypekjørernes produkter.
Her er vi i scooterløyper – på vei mot Høljern. Regner med at det er Rally som har kjørt her, eller muligens Scooter-Frank. Sporene er flotte til å være scooter-kjørt. Faste i stavtaket, og rette linjer. Terningkast 5.
Her er jeg på vei til Gaupestein. Har passert Høljern, og har startet stigningen mot Gaupestein. Scooter-kjørt. Litt løsere spor og stavtak. Løypekjører er ukjent. Vanskelig terreng å kjøre i. Mye opp og ned. Terningkast 4.
Gaupestein. Her har Tornado trolig kjørt maskin rundt. En fin runde som gjør at man kan se det pussige naturfenomenet fra alle sider. Godt tilrettelagt for lørdags-turister på ski. Terningkast 5.
På vei mot Tomter fra Gaupesteinshytta. Kjørt med maskin. Trolig Tornado. Pent og entusiastisk gjennomført. Mye emosjonell lidenskap lagt ned i disse sporene. Vanskelig underlag, men til tider veldig bra løyper. Litt løst underlag gir noe løst stav-tak innimellom. Klubbmesterskap-standard. Terningkast 5.
Høljern, på vei mot Vågvann. Kjørt med scooter. Fine linjer og hardt underlag. Stavene detter litt igjennom, men ikke langt pga isen som ikke er langt under. Terningkast 4.
Golfbanen i Ytre. Her er det kjørt med Pisten Bully. En god maskin som lager super-spor. Løypekjøreren (trolig Rally) har peiling. Riktige linjer og kurver. Det er også kjørt jevnt og trutt etter snøfall, så underlaget er hardt som fjell. En nytelse å gå i disse løypene. Kjørt med innlevelse og høy kompetanse. World Cup standard. Terningkast 6!
En takk til Skiforeningen, grunneiere og lokale idrettslag – samt iherdige løypekjørere for å gjøre denne turen på snaut 3 timer mulig! Herlig.
Denne maskinen står i “hagen” min (huset i bakgrunnen). Det er Rally Jon som har parkert’n utenfor garasjen sin. Med denne redskapen – som må være en skiløpers beste venn – er det ikke rart løypene blir bra! Takk Rally!
Det ble i går avtalt møte i Birkebeinerbakken. På agendaen sto det oppført Birkebeinerbakken 4 x. Ved oppmøte ved Birkebeinerbakken, som viste bortimot WC-standard, lurte SugarFree på om det var 4 x eller 5 x vi skulle gå. “Jeg går 4 x”, sa jeg.”Men du må gjerne gå 5x.” Sugar kom med en selvranskende uttalelse” Jeg har egentlig ikke lyst i det hele tatt.” Første draget startet jeg med en jagende SugarFree på bakskia. Prøvde å holde unna hele veien og klokket inn på 5.02 med SugarFree halsende et nanosekund bak. Neste drag fulgte samme mal, men endte på slutt-tiden 5.07. Tredje drag foreslo jeg at SugarFree kunne starte først, noe han sa seg villig til. Han startet i et fryktinngytende tempo som ,dessverre for min del, økte. Luka ble stor, men i det ene stakepartiet var jeg, vips, på bakskia, gikk forbi og klokket inn et nanosekund foran. 5.05 viste tida nå. Siste drag var man faktisk skjelven i knærne før start. Sugar i front og jeg etter. Gikk forbi rett før de siste kneikene og holdt unna med nok et nanosekund. Klokket inn på 5.08. Det er nå jeg skal skrive BØ!! hvis jeg følger den nye folkeskikken, men jeg unnlater å gjøre det. Raskeste serien jeg har kjørt der i år. (Har vært der en gang før med tilsvarende glid.) Etter denne økta var planen legge turen rundt Nordre Elvåga. Jeg ymtet frampå å la denne runde utgå, men SugarFree uttalte følgende ” Når vi først er ute så kan vi jo være ute en stund.” Så det ble sånn. Ved Gullsmeden bivånet vi passering av første runde på Østmarksrunden hvor St.Patrick holdt meget god standard i fjor, og vi måtte ut i løssnøen og redde ut en turløper som ikke kom seg løs. Det er ingen spøk å være på skitur. I morra er det atter en dag. Vangen er destinasjonen for 7.gang i vinter. Vi er der i 10:00 tida hvis noen fra Ytrevekkihakkebakk vil hilse på.
Forøvrig ble det tur til Liastua med en liten jente som vil ha støtte fra Pappa i nedoverbakkene. Kona fortsatte til Grorud, mens vi andre kjørte rundt for å hente henne. Der møtte vi O2snapper med håpefull datter som hadde gått Rossignolrennet. Hun hadde qualifisert seg til stafettlag i KM. Ærbødigst gratulerer.
Som planlagt ble dagens tur lagt til neste lørdags renntrasè, riktignok i feil retning, men uansett ble løypa gått….
Løypene fra start var nykjørte, og naturlig nok løse etter det siste snøfallet. Allikevel godt driv forbi Blankvann og over Kobberhaugen, der jeg speidet forgjeves etter Klatremus og bakeren med smaksprøver…. Videre rundt til Kikut, ble idyllen brutt av at en idiot hadde latt kjøteren sin tråkke i stykker de allerede løse sporene. Dette til tross for at total trasèbredde på stedet er minst 6 meter, der hunder gjerne kan løpe fritt i midten. Til alt overmål traff jeg synderen, med sin langhårete schæferhund løpende midt i sporet, så det ikke var mye spor igjen. Jeg prøvde på en høfflig måte å få han til å la være å ødelegge sporene, men fikk bare til svar at jeg måtte slappe av…… Det er godt jeg har litt selvbeherskelse og lot aggresjonen gå ut heftige dobbeltak i stedet for på den idioten….. På høy tid med forbud mot hund i marka, spør du meg!!!
På Kikut tok jeg meg tid til en kaffe og nydelig bolle før jeg gikk videre. Det var vel der turen startet…. Trasèen videre mot Hakadal var nemlig ikke preppet… Jeg traff løypebasen, som beklaget at han hadde prioritert å kjøre til Katnosa, men sa at han snart skulle kjøre mot Hakadal. Det hadde ikke jeg tid til å vente på så jeg gikk i forveien. Det hadde gått to stykker før meg, så jeg slapp å brøyte, men det ble uansett 15 km med stort treningsutbytte til tross for lav fart. For meg var det helt greit, men jeg møtte et par stykker som ikke var så blide for å si det sånn…. De siste 5 km til startjordet var preppet, men jeg tror farten blir større når det skal gås motsatt neste helg. Alt i alt ble det en flott og rolig tur på 3.15 inkl alle stopp og jeg gleder meg til lørdag der jeg håper at iallefall løypeforholdene er litt bedre…..
Etter ti år med milsluking på Sjusjøen burde det kommet en lang oppsummering over store og små hendelser gjennom disse årene. Det kommer ikke fra meg, men håpet er at dette innlegget kan starte en bredere oppsummering av årets samling, samt tidliger år.
Den korte versjonen av årets tur er som følger:
- 13 timer med trening
- Kaldt og trått
- Direktøren har knekt koden
- Noen lurer på egen form
- Det svir å gå fort opp til Midtfjellet
- Vi kommer IKKE til å spise på McDonald neste år
- Kyllinggryte=kyllingsuppe
LightFlight/BullSki&Kajakk/United Bakeries utsendte testpiloter hadde et tungt ansvar på sine skuldre i dag når de stod på strek i veteranklassen. O2snapper på bildet til høyre ble kretsmester i 2008. St.Patrick på bildet til venstre ble kretsmester i 2009. I år ventet det spesielt stor spenning til om O2snapper ville klare å plassere skapet i forhold til Super-Jon fra Sportslageret. St.Patricks innsats vil være med positivt fortegn uansett med tanke på lungedritten i sommer. Det ble startet i kvartetter og det gikk friskt ut i fra start. Etter 10 km intensiv langrennsløping i ytterkanten av Lillomarka var resultatene klare. Nr 1: Super-Jon: 27.07, Nr 2:O2snapper: 27.35, Nr 3: St.Patrick 29.13. Det er ikke lett å klage over denne innsatsen. Det var ytterlig syv veteraner med.
O2snapper klinte til med super feste, maximal glid og perfekte taktomslag inn i bakkene. 29.59 forteller sitt: 1.plass i klasse 40-44 og 5.beste totalt. Vi er nesegrus av beundring.
St.Patrick syntes selv løpet var bra. Klarte å “gå i kjeller’n”, godt feste og bra glid. Men en treningsuke i overkant av normal mengde skaper sjelden overskudd, så 10.plass i klassen og 37. totalt vitner om en kropp som ligger på et annet nivå enn de siste 20 årene. Slutt-tid 32.31. Men dette er kun trening på veien mot Vasaloppet.
Til hælja venter to utfordringer fr LightFlight: Annual og KM. I Annual stiller den store hopen. I KM stiller LightFlights utskremte fra Bull Ski og Kajakk/United Bakeries, O2 og St.P.
Til venstre ser vi Lauritz Bergendahl i St.Patricks favorittferiedestinasjon, Ôsterreich.
Da er det like før det braker løs. Det er 10 år siden The Annual så dagens lys. Tre av oss som var med første gang er med i år også. To av oss har vært med alle gangene. Været har vært variabelt. Fra storm til stille. Fra mildt til kaldt. Fra perfekte trikkeskinner til en halv meter løs-snø i sporet. Vi har stilt opp. Uansett. For vi liker å gå på ski. Langrenn er noe eget. Det er som å danse gjennom landskapet. Ett med naturen. Kroppen funker. Skiene flyter. Festet er som spiker. Vi skuer ut over et kritt-hvitt landskap. Fjell i det fjerne, så langt øyet kan se. Et fullstendig friminutt fra hverdagen. Mann mot natur. Naturen med mannen. Ingen kvinnfolk som maser. Kan det bli bedre? Velkommen til fjells! (bildet er tatt på “The Annual” nr 9, dvs i fjor, perfekt!)
Slik ser det ut når en M40 langer ut i NM. Startnummeret er lagret for bruk i alle påskeskirenn her etter. Det var utrolig artig å ta del i NM i helgen. Livet rundt smørebodene, testing og skvetting. BSK har fått egen smørevogn og i den har vi to en av landets beste smørerer (en del av Gardsgutta for de som kjenner dem) og en tester som har følsomme føtter. Med et slikt team i ryggen var det bare å ta ut skia gutta hadde bestemt jeg skulle gå på – hadde spikerfeste og ingen som gled i fra meg.
For en opplevese å gå rundt i løypene. Folk hylte og lagde en flott ramme rundt løpet. Inn mot runding var det heftig – trøkk på anlegg og folkehav – slikt får det til å gå kaldt nedover ryggen på en eldre herre.
Er fornøyd med egen innsats. Under 4 min bak de beste på 10 km må være bra. Løypene var harde, men jeg følte at jeg fikk gått på ski, ikke bare løpt rundt. Hadde snitt puls på 158 dvs ca 90% av HF maks.
Nå gleder jeg meg som en unge til neste helg med milsluking, spising og juging.
Kl 07.58 var Rally og 305 på plass i Kollen. Kort tid etterpå rullet vi mot RV4 og Hakadal. Etter 40 min var bilen parkert og vi møtte Skiforeningens hyggelige løypebas for Romeriksåsen. Her er det to stk som nå deler jobben som løypebaser.
Det er gjort en god jobb over jordene. Bredde nok for 22 spor i starten og 12 spor første 1,5-2 km. Et par steder stikker det litt årsvekster opp, men det er ikke noe som skader skiene.
Fra Elnes starter bakkene. Her testet 305 og Klatremus frasparket i rennfart i et par av bakkene.
Vi gav hverandre litt tekniske tilbakemeldinger og jeg tror vi begge hadde 15-20 mer effektiv gange på slutten av dagens økt Rally gikk jenvt og trutt og lot seg ikke forstyrre av to fuglehunder med ADHD.
Rask bollestopp på Kikut – blir alltid litt kaldt å starte igjen. Etter Fyllingen ble Klatremus litt skremt da en snau kilometer av løypa er gjort om til vei for transport av tømmer. Saken er nå sjekket ut og det er ingen grunn til bekymring.
Vel framme på Frognersteren etter 3.15 – noe som ville gitt plass nr 307 av 408 i M-40 i 2008.
Til tross for noen korte perioder med litt fart gikk det lett og fint – snitt puls på 118 er det samme som langkjøring.
Dagens tur var den samme som forrige helg med Klatremus. Trenger ingen utdyping av den løypa. Etterpå var vi på familietur til Liastua. Kanskje Oslomarkas koseligste hytte.(Kun 250 meter i luftlinje fra Stovnersenteret!!) I dag er det kun bildeserie.
God bedring til Bukken. Kjipern å bli syk nå som det hvite gullet dekker landet.
Rally gikk jenvt og trutt og lot seg ikke forstyrre av to fuglehunder med ADHD. 
